Mangler det noen vers i Bibelen? December 01 1998

Signert kommentarartikkel i Dagen 01.12.1998
Av redaksjonssjef Odd Sverre Hove

På hjemmekontoret mitt har jeg en gammel utgave av 1930-oversettelsen av Bibelen. På sidene bak det siste verset i Åpenbaringsboken fins det i denne utgaven to-tre små tillegg. Ett av dem har slik overskrift: "Følgende steder i Det nye testamente mangler i flere eller færre av de eldre håndskrifter". Deretter følger det en liste på til sammen 16 henvisninger. Ved hver henvisning følger det et sitat som forteller hvilke biter av teksten man må stryke - eller tilføye - hvis man vil følge "de eldste håndskriftene".

De 16 stedene er:

Matt 5:44, 6:13, 13:11, 23:14, Mark 15:28, 16:9-20, Luk 9:56, 11:2-4, 17:36, Johs 5:4, 7:53-8:11, Apgj 8:37, 15:34, 24:6-8, 28:29 og 1 Johs 5:7.

Det er i hovedsak disse 16 stedene som regnes som de "største" tekstproblemene i faget nytestamentlig tekstvitenskap. Jeg skriver dette uttrykket med vilje i anførselstegn. For sammenlignet med de mange-og-nitti prosentene med u-omstrid grunntekst, er 16 problem-steder ikke mye. I tillegg fins det en stor mengde små og bittesmå problemer av tilsvarende art.

Da Bibelselskapet i 1978 gav ut en ny norsk bibeloversettelse, la man til grunn at det var "de eldste håndskriftene" som også var de beste. Derfor ble slike tekst-biter ofte flyttet ned i fotnoter og utelatt i selve teksten.

Kritikerne syntes at Bibelselskapet her gikk for langt i å bøye seg for nyere tekstvitenskapenes teorier om "de eldste og beste håndskriftene". Men det var ikke slike spørsmål som var hovedbegrunnelsen for at Carl Fr. Wisløff, Thoralf Gilbrant og Arthur Berg samme året fikk i oppdrag av en gruppe organisasjonsledere og frikirkeledere å starte arbeidet med å utarbeide en alternativ bibeloversettelse.

Etter ti års arbeide fullførte disse tre oversetterne i 1988 "Norsk Bibel". På de fleste stedene med "store" tekstproblemer valgte de å beholde den lange teksten i stedenfor den kortere som "de eldste og beste håndskriftene" har. Norsk Bibels metode kan kalles "ekklektisk" (= utvelgende). Man avgjør fra sted til sted hvilke håndskrifter man vil følge.

I etterkant av utgivelsen av Norsk Bibel bestemte også Bibelselskapet seg i 1993 for å flytte tekst-bitene i slike vers opp igjen fra fotnotene til selve teksten. Dermed ble avstanden mellom de to bibeloversettelsene noe mindre.

Så kom det imidlertid i fjor en tredje moderne norsk bibeloversettelse. Den heter "Bibelen Guds Ord" og har undertittelen "Den norske King James-oversettelsen av 1997". Den er utgitt av Bibelforlaget. I NT-delen vil man der finne en stor mengde fotnoter - ikke bare om "store", men også om små og bittesmå tekstspørsmål.

Selv synes jeg det er i orden at det fins en utgave som informerer norske lesere i stor detalj på denne måten. Men ingen må tro at Bibelforlagets oversettelse av den grunn er "mer bibeltro" eller "mer pålitelig" enn de to andre. På noen steder er den oversatt mer konkordant enn Norsk Bibel. På andre steder er den derimot mindre konkordant.

Forskjellene mellom bibeloversettelsene kan karakteriseres på ulike måter. Men karakteristikker som dreier seg om bibeltroskap og troverdighet, bør reserveres for debatter om teologer og teologi, ikke om bibeloversettelser.